Historisk oversikt

Den første ideen till korsett kan vi spore til ca .1500 f.Kr. i livstykket på den såkalte Slangegudinnen, en leirfigur fra Knossospalasset på Kreta. Livstykket eksponerer brystene og er hardt snøret om livet omtrent som et korsett.

Det egentlige korsettets opphav anses allikevel å være et selvstendig plagg fra 1200-tallet;et plagg til å bruke som undertøy. Men allerede under antikken ble det benyttet plagg med korsettets oppgave. Under middelalderen og nyere tid ble korsettet omarbeidet etter motens endringer, omtrent fra 1810 skriver ordets nåværende betydning seg. Mot korsettets anvendelse ble det rettet stadige angrep fra legehold, uten at de likevel hadde noe nevneverdig resultat. Korsettets form gjennomgikk stadige forandringer for å opprettholde dets praktiske oppgave.

Under første halvdel av 1800-tallet gjøres store tekniske framskritt som påvirker korsettindustrien. De elastiske, gummibaserte fibrene og oppdagelsen av andre kunstfibre innebærer at korsetter kan gjøres smidigere og mer formende. Hemper og hekter framtil gjør plagget lettere å ta av og på. Avtakbare snøreskinner, nå med stålskodde søljer og doble snøringer, gjør også at korsettene kan vaskes. Hvalben- og stålskinner (nå rustfrie) går også å ta ut av korsettet. En finurlig oppfinnelse er plansjetten, den stive stålbladsinnsettingen midt foran, som stikkes inn i snørelivet når man snører seg.

Oppfinnelser som symaskinen,gjort av amerikaneren Isaac Merrit Singer i 1851, gjorde at man i stedet for bare å målsy korsetter og undertøy, kunne massefremstille dem. Damppressede modeller var også en nyhet, et første forsøk på formpressing som gjorde stor suksess.

De aller fineste korsettene ble laget av taft,silke eller bomull og mønsterstrikket med kremfarget silke og broderier. Kantene var ofte av blonder. Stålskinner og hvalben støttet på høyden, innsnitt ga fleksibilitet ved bryst og hofter. Korsetter for gravide eller ammende kvinner var uten skinner og hadde avknappbare brystlapper.

Perioden mellom 1890 og 1913 som populært kaltes "La Belle Époque” favoriserte en timeglassformet nokså kvinnelig silhuett. Korsettet holdt fortsatt kontroll over kroppens former, med markert smal midje, fyldig byste og runde hofter.

På 1900-tallets begynnelse fulgte dets form i alt vesentlig kroppens, den lot brystkurven fri og strakk seg et stykke ned over hoftene. Korsettet gjordes på denne tiden av tøy og fikk sin form av innsydde boner langsetter (av aluminium eller hvalben), og tilvirkningen utgjorde en betydelig industri. I stedet for korsett bruktes noen ganger såkalt reformliv, som manglet boner og som var ment å varme bryst- og øvre ryggparti.

I Paris i1943 begynte moteskaperne Marcel Rochas og Jacques Fath å eksperimentere med korsettlivet i et forsøk på å rehabilitere den kvinnelige timeglassfiguren. Da andre verdenskrig var slutt og de parisiske motehusene åpnet for vårsesongen i februar 1947 lot ikke sensasjonen vente på seg. Christian Diors The New Look førte kvinnen tilbake i korsettet; enda en gang var midjen tilsnørt og bysten løftet opp av korsettet, kjolene var lange og med vidde; flere lag underkjoler og krinoline. Opprørte stemmer snakket om "et belte som stryper midjen", for det var faktisk et elastisk midjebelte som Diors modeller bar. Korsetteringen sydde man inn i draktjakker og aftenkjoler med støttende boner. Den nye silhuetten gjorde allikevel suksess.

Selv om korsettet fortsatt ble båret av eldre kvinner langt inn på 1950-tallet,ble det på 1900-tallet i økende grad erstattet av lettere formende undertøy som girdelen,korselettet og bustieren. På 2000-tallet har korsettet opplevd en viss renessanse som ytterplagg bl.a. etter filmen Moulin Rouge i(2003).

(Fra Wikipeda. Oversatt av bastet)